Previous Verse
Next Verse

Shloka 127

वासिष्ठकथनम् (आदित्य–सोमवंशवर्णनम् तथा रुद्रसहस्रनाम-प्रशंसा)

प्रभासः पर्वतो वायुर् अर्यमा सविता रविः धृतिश्चैव विधाता च मान्धाता भूतभावनः

prabhāsaḥ parvato vāyur aryamā savitā raviḥ dhṛtiścaiva vidhātā ca māndhātā bhūtabhāvanaḥ

तोच प्रभास (दीप्त तेज) आहे; तोच पर्वतासारखा अचल आधार आहे; तोच वायू, अर्यमा, सविता व रवि आहे. तोच धृति व विधाता; तोच मान्धाता; आणि तोच भूतभावन—सर्व भूतांना प्रकट करून पोसणारा परम पति आहे.

प्रभासःradiant one, splendor
प्रभासः:
पर्वतःmountain, firm support
पर्वतः:
वायुःwind, vital breath (prāṇa)
वायुः:
अर्यमाAryaman, noble regulator/guardian
अर्यमा:
सविताSavitṛ, impeller of life and rites
सविता:
रविःRavi, the sun
रविः:
धृतिःsteadiness, sustaining power
धृतिः:
च एवand indeed
च एव:
विधाताordainer, disposer of destinies
विधाता:
and
:
मान्धाताsovereign upholder, protector-king
मान्धाता:
भूतभावनःproducer and nourisher of beings
भूतभावनः:

Suta Goswami (narrating the Shiva Sahasranama to the sages of Naimisharanya)