Amritbindu
शब्दमायावृतो नैव तमसा याति पुष्करे । भिन्ने तमसि चैकत्वमेक एवानुपश्यति ॥१५॥
शब्द-माया-आवृतः । न एव तमसा याति । पुष्करे । भिन्ने तमसि च । एकत्वम् एकः एव अनुपश्यति ॥१५॥
śabda-māyāvṛto naiva tamasā yāti puṣkare | bhinne tamasi caikatvam eka evānupaśyati ||15||
Tertutup oleh māyā bunyi, seseorang tidak menembus kegelapan di teratai (hati). Ketika kegelapan itu terbelah, Yang Esa saja menyaksikan kesatuan.
Covered by the māyā of sound, one does not indeed go (see) through darkness in the lotus(-like place). And when the darkness is split, the one alone beholds unity.