श्वेतमुनिना कालस्य निग्रहः (मृत्युञ्जय-भक्ति-प्रसादः)
किं करिष्यति मे मृत्युर् मृत्योर्मृत्युरहं यतः तं दृष्ट्वा सस्मितं प्राह श्वेतं लोकभयंकरः
kiṃ kariṣyati me mṛtyur mṛtyormṛtyurahaṃ yataḥ taṃ dṛṣṭvā sasmitaṃ prāha śvetaṃ lokabhayaṃkaraḥ
«Que peut donc me faire la Mort ? Car je suis la Mort de la Mort elle-même.» En le voyant, Śveta, celui qui épouvante le monde, parla avec un doux sourire.
Suta (narrating; the quoted speech is attributed to Śveta within the narrative)