विश्वामित्र उवाच । तस्य तद्वचनं श्रुत्वा चिरं ध्यात्वा तु नारदः । कृपया परयाविष्टस्ततः प्रोवाच सादरम्
viśvāmitra uvāca | tasya tadvacanaṃ śrutvā ciraṃ dhyātvā tu nāradaḥ | kṛpayā parayāviṣṭastataḥ provāca sādaram
Viśvāmitra sprach: Als Nārada seine Worte vernommen hatte, sann er lange nach. Dann, von großer Barmherzigkeit erfüllt, sprach er mit ehrerbietiger Sorgfalt.
Viśvāmitra
Scene: वन-आश्रम या तीर्थ-निकट सभा में नारद ध्यानमग्न, वीणा धारण किए, करुणा से भरकर राजा/याचक की ओर मुख करके आदरपूर्वक बोलने को उद्यत; पास में विश्वामित्र कथन-रूप में।
True spiritual instruction arises from deep reflection and compassion; sages respond carefully to sincere doubt.
This verse is a narrative transition; no specific tīrtha is named in the line.
None.