आदिराज: पृथुर्वैन्यो मित्रभानु: प्रियड्कर: । त्रसद्स्युस्तथा राजा श्वेतो राजर्षिसत्तम:
ādirājaḥ pṛthur vainyo mitrabhānuḥ priyāṅkaraḥ | trasadsyus tathā rājā śveto rājarṣisattamaḥ ||
ဘီရှ္မက မိန့်တော်မူသည်—«(ထပ်မံ၍) ရာဇဣသီတို့၏ အမည်များကို နားထောင်ကြလော့—ဗေန၏ သား၊ အစဉ်အလာ၏ ပထမမင်း ပೃထု ဝိုင်နျ; အားလုံးအတွက် ချစ်ခင်ဖွယ်ကောင်း၍ အကျိုးပြုသူ မိတ္ရဘ္ဟာနု; မင်း တြသဒ္စျု; နှင့် ရာဇဣသီတို့အနက် အမြင့်ဆုံး ရွှေတ»။ အကြောင်းအရာအရ ဘီရှ္မသည် ဓမ္မတရားနှင့်ညီသော မင်းမျိုးစဉ်ဆက်ကို ဂုဏ်ပြုဖော်ပြနေပြီး၊ ဤအမည်များကို အောက်မေ့ခြင်းသည် စိတ်ကို သန့်စင်ကာ တရားသော အကျင့်သို့ ဦးတည်စေသည်ဟု ဆိုသည်။
भीष्म उवाच
The verse contributes to a dharmic practice of remembering exemplary rulers (rājarṣis). Their names function as moral models: recalling them is presented as a way to cultivate reverence for righteous governance, generosity, and self-restraint.
Bhīṣma is enumerating celebrated king-sages. This verse names Pṛthu (son of Vena) and a few others—Mitrabhānu, Trasadsyu, and Śveta—as part of a longer catalogue whose recitation is praised.