त्वं परस् त्वं परस्याद्यः परं त्वं तत्परात्मकम् परस्मात् परमो यस् त्वं तस्य स्तोष्यामि किं न्व् अहम् //
Ce verset (45) s’achève en prescrivant de garder la révérence et de se souvenir sans cesse du Nom divin.